Påskefeiring i Bagamoyo!

Da var påskehelga over, og vi er tilbake på Zanzibar hvor det er noen få ting som gjenstår før vi reiser hjem. Det aller viktigste; å pakke!

Vi har gitt bort mye av klærne våre, og det som er igjen av mat skal de ansatte på huset få, men det er så mange papirer og skolebøker og tegninger at jeg er spent på hvor mange kofferter det blir (Anna har jo med seg saxofonen som tar nesten en hel koffert også). Vi har lov å ha med oss 6, men med tanke på at vi hadde 3 med nedover har jeg et sterkt ønske om at det ikke blir flere enn det hjem igjen. Men det spørs nok…

Påsken ble for øvrig tilbrakt i Bagamoyo. Litt kort tur, men sånn blir det når jeg er høygravid og man helst ikke bør oppholde seg for lenge i sånne rurale strøk om man ikke må i min tilstand. Men det var viktig for meg å få sagt hadet til alle sammen. Og så var det så flott at vi fikk med oss påskefeiringen! Da puttet vi lastebilen full av barn og voksne (de ansatte med barn var også invitert) og så dro vi på stranda med en diger kjele pilau, 40 liter jus (!) og masse godt snacks, og så tilbrakte vi en hel ettermiddag med bading og lek i sanda. Utrolig gøy for alle og enhver.

IMG_9486

IMG_9487

IMG_9489

IMG_9491

IMG_9496

IMG_9497

IMG_9501

_MG_9524

_MG_9528

_MG_9531

_MG_9534

IMG_9504

IMG_9506

IMG_9507

IMG_9510

IMG_9514

IMG_9517

I Bagamoyo feirer vi alle høytider sammen som en storfamilie, selv om halvparten av hjemmene og halvparten av de ansatte er kristne og den andre halvparten muslimer. Nyttår, jul, påske og 2 x Id er store sammenkomster for alle sammen. Akkurat denne ganger var faktisk muslimene i flertall, og også de som hadde pyntet seg aller mest til påskefeiringen. Det er det jeg liker så godt med Bagamoyo!!

Tror alle ble mest overrasket over at både Mama Upendo og Mama Mlekwa for en gangs skyld kastet seg ut i vannet med ungene mens jeg satt og koste meg med alle de som ikke turte å bade. Det fins nemlig mennesker som har bodd hele sitt liv ved kysten men som aldri har badet i vannet fordi de synes det er for skummelt.

I Bagamoyo har forresten Daniel det som plommen i egget. Han hører virkelig til der! Er vi på gjestehuset vårt så ser vi knapt snurten av ham fra morgen til kveld, for da er han opptatt med sine to beste venner Martini og Ahmadi. Og det er ikke to gutter på hans alder! Martini er Maasai og vaktmann og har jobbet for oss i 14 år. Han er eldre enn meg, vil tippe rundt 45. Ahmadi er litt yngre. I begynnelsen/midten av tredveårene og har jobbet for oss lenge han også – det nærmer seg vel 10 år tror jeg?

Og disse to kan ikke Daniel få nok av. Når han ser dem løper han bort og kaster seg i armene på dem, og skravla går som en foss. De går turer og leker i sanden, lærer hverandre hva ting heter på norsk, swahili og engelsk, og Daniel hjelper til med raking og litt dyrking av diverse ting, eller han er med og lager mat. Jeg må ofte si til dem at de bare må si fra om de blir slitne av ham, men da ler de bare og sier at DET blir de definitivt ikke!

_MG_9537

_MG_9545

_MG_9549

Og nå tar vi altså fatt på de siste dagene her. Jeg sitter i en haug av rot og vet knapt hvor jeg skal begynne, men det ordner seg vel. Og så får vi se om safenøkkelen dukker opp i rotet et sted. Min bittelitt klarsynte tante ser for seg en rosa pung. Tja – hvem vet? Vi får se rett og slett.

Reklamer

En tanke om “Påskefeiring i Bagamoyo!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s